Parallelle kystlinjer i Japan/Australia
Marianegropen (11 033 m under havoverflaten) som rett og slett er et hull i havbunnen, finnes i dag nøyaktig like under området der Australia har ligget i følge min modell. Det gjør også området vi kaller for Challenger-dypet.
Da Australia ble revet løs i fra Kina, kom det opp ny masse i sprekkene etter det området som kysten av Australia hadde mot Kina. Denne ”remsen” består stort sett av bergarter i fra nyere tid, men man finner også arter i fra den senere tiden i prekambrium som er det tidspunktet da kontinentene ble delt opp. Det er faktisk litt merkverdig hvor like kystlinjene på disse to områdene er i forhold til hverandre. (Se fig.1)
(Fig.1)
Da Australia løsnet i fra Kina, oppsto det vulkansk aktivitet i området der Australias kyst lå. Resultat ble den vulkanske øyen Japan. Legg merke til hvor parallelle disse kystlinjene er dersom man legger dem opp i mot hverandre. York-halvøya i Nord Australia lå den gang spiss mot spiss mot Kamtsjatka i Øst Sibir.
Bergartene passer inn i hverandre
Ved å markere de forskjellige fjellkjedene i Australia etter alder, og deretter plukke ut rester av de tre eldste typer foldninger, vil man se at de danner et helt bestemt mønster (Fig.2). 
Fig(2)Her har jeg markert ut de tre eldste bergartene for å vise hvordan dette henger sammen med bergartene i Australia. De eldste bergartene i fra prekambrium (3,9 milliarder år – 600 millioner år), er markert med lilla. Man ser at disse foldningene strakte seg over det sørlige Tibet og Kina og videre inn på her det sørlige Australia.
Lengre nord i Kina er samme type foldninger tilvarende dem som man finner over midten på Australia. På denne nordlige delen av Kina ligger et bredt belte av denne bergarten, samt en yngre bergart dannet i perioden Paleozoikum (600 – 350 mill. år siden). Dette er tegnet inn med rødt.
Disse to bergartene ligger side ved side over Asia og slik ligger dem også over hele midten på Australia.
Sør i Kina finner man også en fjellfoldning som også strekker seg over Tibet og Kina. Dette er markert med grønn. Dem er i fra tiden den yngre paleozoikum (350 – 225 mill. år siden.) Også her ser vi at dem støter sammen med tilsvarende bergart nederst på Australia. I fra Ural-fjellene og ned over Kina opptrer den tilsvarende bergarten her også. Den går ut i havet og dukker opp på den øverste delen av Australia.
Jeg har ikke tegnet inn de yngre bergartene, men de passer faktisk svært godt inn også.
Disse fjellkjedene blir da de prekambriske foldningene fra perioden prekambrium (3500- 550 mill. år siden).
Så gjør man det samme med de kaledonske fjellkjedene fra periodene Silur og Devon (440- 360 mill. år siden) og de hercynske foldningene fra periodene Karbon og Perm (360-245 mill. år siden).
Nevnte foldninger danner tre parallelle belter over Australia. På samme vis, i lik rekkefølge, finner man tilsvarende foldninger over landområdene i Øst-Kina og nordre del av Nord-Amerika.
Sammen danner de et sammenhengende mønster som perfekt glir inn i hverandre på samtlige kontinent.
Også de yngre bergartene fra Trias, Jura og Kritt (245 – 65 mill. år siden) passer perfekt inn i dette mønsteret.
Langs kystområdene i Kina og på det Australske kontinentet finnes store områder av like mineraler. Et raskt overblikk viser at vi finner for eksempel bly, sølv, jern, gull, tinn, sink, kopper, steinkull og uran på begge kontinentområdene.
Dette burde også være tilstrekkelig nok til at man kan kalle dette for bevis.
Neste side: Etterord
