Forord
I de senere årene har det vært en del diskusjoner omkring riktigheten av modellen som brukes i dag. Denne modellen er framsatt av den tyske geofysikeren Alfred Wegener i 1912, men ble ikke akseptert før i 1960 årene. Håndfaste og konkrete bevis mot hans teorier er blitt lagt fram i løpet av den senere tid, men lite tyder på at geologene er villig til å oppdatere sine modeller til tross for en rekke nyere oppdagelser som avkrefter grunnlaget dem bygger på.
Et av dem sterkeste bevisene som er lagt fram er en re analyse av magnetiske felt bevart i bergarter . Disse målingene er foretatt av anerkjente geofysikere. Resultatene vitner om at Jorden må ha hatt opp til åtte poler samtidig, eller så må kontinentene ha ligget samlet ved Ekvator slik som jeg viser til i min modell. En modell der kontinentene strekker seg i fra pol til pol vil på ingen måte bli riktig, om man skulle ta disse målingene for det dem er.
For å vise hva jeg her sikter til, har jeg tatt med en artikkel i fra New Scientist :
New Scientist, 22 August 1998
Sitat:
”Magnetiske spor”, av Jeff Hecht
http://www.newscientist.com/article/mg15921483.500-magnetic-shift.html
Magnetiske spor av jordens magnetiske felt bevart
i bergarter inneholder en påfallende overraskelse omkring denne planetens fortid.
En re-analyse av gamle målinger av disse feltene, har tvunget geologer til å dra en slutning at enten har vandringen til kontinentene vært samlet nærmere ekvator en hva som tidligere har vært ment, eller så har jordens magnetiske felt ikke vært et enkelt par som det er i dag.
Geologene viser til kontinentaldriftens historie ved å bedømme magnetismen ut i fra gamle steinfunn.
Som forskjellige andre bergarter, har de beholdt avtrykk av jordens magnetiske felt.
Feltretningen og steinens alder vil til sammen vise kontinentenes breddegrad når steinen ble dannet,
forutsatt av modellen av de jord- magnetiske feltet på den tiden er riktig utarbeidet.
I dag har jordens magnetiske feltlinjer, hvilket utgår fra polene og omkranser planeten, en enkel og fastsatt fordeling.
Geologene har bevist at det i de siste fem millioner årene har vært en magnetisk fordeling tilsvarende en magnetstang med polene på denne planetens akse.
Og de har regnet ut at ved opprinnelige breddegrader antagelig alltid har vært en slik enkelt magnetfelt, sier Dennis Kent ved Lamont-Doherety Earth Observatoriet i Palisades, New York.
Men nå har Kent og Mark Smethurst ved Norges Geologiske Undersøkelse i Trondheim, analysert paleomagnetiske data fra bergarter opp til en alder av 3-5 milliarder år.
I stedet for den magnetiske fordelingen som forventet, fant de et overskudd av stein fra eldre epoker med lav vinklede felter, som om dette skal ha blitt dannet ved lavere breddegrader enn det som er blitt vist av standardmodeller som antar fordelingen av de tidligste kontinentene.
(Earth and Planetary Science Letters, vol 160, p 391).
“Det overraskende resultat i Palaezoic og Prekambrium, viser at fordelingen avviker tydelig”, sier Kent. En mulig forklaring er at jordens magnetiske felt ikke alltid har vært et enkelt kraftfelt slik som det er i dag.
Kent viser til med at jordens oldtid må ha inneholdt elementer av mellom fire og åtte poler. Deres magnetiske felt ville ha møtt de vandrende kontinentene ved en lavere vinkel en det moderne kraftfeltet.
Dette vil forklare fordelingen han og Smethurst har observert, sier han. En slik ordning ha vært mulig før den massive kjernen--hvilket begynte å tilta så sent som millioner av år siden--da denne kjernen nådde sin nåværende størrelse.
Den andre mulige forklaringen på disse funnene er at kontinentene engang
har vært samlet nær ekvator.
En slik samling kan være et resultat av sentrifugalkraft, der av store deler av det ytre laget av jorden har samlet seg borte i fra polene.
Gary Glatzmaier ved Los Alamos Nasjonale Laboratoriet i New Mexico sier hans publiserte
etterligninger i av jordens magnetiske felt ville oppklare hvilken forklaring som er rett.
I samsvar til hans modell ville mangfoldige poler være usannsynlig, sier han.
Når den indre kjernen var mindre , ville våre etterligninger vise at det enkelte magnetfeltet
ville ha vært enda sterkere i dag."
Hvis dette er tilfelle, ville Glatzmaiers resultater ville bety at geologene
må tegne om deres gamle kart over disse kontinentene."
Sitat slutt.
Bevisene skulle, som artiklene viser, tilsi at geologene burde revurdere grunnlaget de bygger sin ekspertise på. Spesielt fordi denne tidlige modellen inngår i alle studier på universiteter og skoler. Etter min mening har vi et ansvar vi ikke kan neglisjere når det gjelder å korrigere forskningsteorier som åpenbart ikke holder mål. Tross alt er jo dette ikke annet enn en teori. Bygger vi videre på en teori, må vi være villige til å revurdere den når det fremkommer nye vitenskapelige momenter som viser at teorien ikke holder vann.
Tendensen er dessverre at man i stedet avviser annen tenkning, når man etter en tid har bygget opp sin forskning ut fra en spesiell modell.
I håp om at min private teori vil resultere i en fornuftig diskusjon, vil jeg herved presentere mitt arbeid.
Hver enkelt leser oppfordres til å bedømme resultatet selv.
Lykke til!
Neste side: Dannelse av Jorden
