Etterord
Mange tilfeldigheter ?
En hel del tilfeldigheter, vil kanskje geologene påstå. Ofte er jeg blitt minnet på at jeg bare kan bygge på arbeid som allerede er utført av fagfolk. Men også de må arbeide ut fra antagelser og egne teorier for å få til en løsning. Slik jeg ser det, kan nye innfallsvinkler stimulere til ny innsats og nytenkning som i de fleste tilfeller kan være både nødvendig og forløsende. En stor fordel har vi i dag da vi kan hente informasjon over alt i verden, kun via en computer.
Enkel å bevise eller motbevise
Tar en seriøs forsker seg tid til å sammenligne det man har av tilgjengelige opplysninger om bergarter, mineraler og fossiler i forskjellige områder, kan han gjerne bekrefte eller avkrefte dette jeg forteller om. I så fall kunne dette bidra til å få offentliggjort hva man har å arbeide med i lys av nyere forskning. Noe som ville være svært nyttig for både leg og lærd. Jeg kunne tenke meg at man da kunne få en sammenligning av forekomster og bergarter i følgende områder :
Øst Kina / Nord-Australia, Antarktis/Alaska og Nord-/Syd-Amerika. Dette er svært vanskelig for meg som amatørgeolog, men burde neppe ta lang tid for en fagmann.
Problemet er vel helst at man ikke tar min teori alvorlig, siden jeg ikke har noe navn å skilte med. Derfor er det fare for at min presentasjon går hus forbi. Men intuisjonen, som ofte gjør seg gjeldende når man har arbeidet intenst og sammenhengende med et prosjekt, har også fulgt meg i denne prosessen og gitt meg flere aha-opplevelser underveis. Denne intuisjonen, som for øvrig er et lite målbart verktøy, er et velkjent fenomen, selv i forskerkretser, og har sin del i storparten av nye landevinninger opp gjennom årene. Den har jeg all respekt for, selv om den neppe kan forklares fyllestgjørende. Derfor er jeg overbevist om at jeg underveis har berørt noe helt vesentlig i min teori, og at den derfor har en viss verdi.
Etter å ha brukt tusenvis av timer på dette studiet, ønsker jeg ikke å gi opp, eller endre vesentlig på det jeg her har presentert, før en eller annen kommer med en god forklaring på hvorfor jeg burde det. Ingen nevneverdig motstand har oppstått omkring teorien hittil, selv om jeg har mottatt en rekke henvendelser. Noe jeg synes er underlig. Enkelte litt morsomme anti-reaksjoner har jeg likevel fått. En av disse, som jeg godt kan ta med her, mottok jeg fra en geolog i Amerika. Han skrev til meg :
”Du forvirrer studentene mine!”
Han ba meg fjerne hjemmesiden min som lå ute på den tiden og kalte teorien min for vranglære. Studentene hans lot seg forvirre av den, fortalte ham. Jeg tok dette som et kompliment , all den tid han ikke hadde et mer saklig grunnlag for sin protest.
Jeg øynet muligheten for å få en fornuftig debatt med en fagmann, og sa at jeg kunne være villig til dette, dersom han helt konkret kunne påvise at jeg hadde tatt feil, eller i tilfelle hvor. Skulle jeg skrinlegge min teori, ville jeg også vite eksakt hvorfor det ikke kunne ha foregått slik jeg hadde lagt det frem.
Etter en ukes tid kom geologen med en hel del målingsanalyser av de forskjellige bergarter omkring på Jorden. Som svar sendte jeg ham en artikkel som var blitt presentert i New Scientist der forskere tilbakeviste disse målingene.
Etter dette har jeg ikke hørt et eneste ord fra denne geologen. Ikke fra de andre som engasjerte seg i diskusjonen heller.
Passer perfekt med NASA sine GPS målinger
Uansett så har NASA gjort målinger med GPS som passer absolutt perfekt inn med måten jeg har beveget kontinentene på. Platene driver nøyaktig i samme fartsretning som jeg har vist til og det er viktig å ta hensyn til massens treghet. Geologenes modell der i mot, stemmer over hode ikke med disse målingene, da Sør-Amerika driver motsatt vei enn det som dem har valgt ut. Dette går faktisk ikke an å stikke under et teppe i det hele tatt.
NASAs GPS målinger:
Min modell:
-------------------------------------------------------------------------
Geologenes modell:
På geologenes modell så driver Sør-Amerika motsatt retning enn hva NASAs GPS målinger tilsier at det burde ha drevet:
-------------------------------------------------------------------------
Her ser vi at Sør og nord-Amerika roterer om en akse med mellom-Amerika som senter.
Dette tegnet jeg inn allerede for ca. 20 år siden da jeg ikke hadde tilgang til slike opplysninger som dette og dem stemmer fullstendig overens med mine beregninger.
-------------------------------------------------------------------------
Forfatter C. Hagstrom, Washington, sier dette om teorien:
"I remember being laughed at when I did a science project
on continental drift in '65.
If you want an eye-opener, Helge Aspevik suggests
that instead of Pangaea the continents formed a
belt around the equator, spun out as the earth cooled,
as a centrifuge would. Helge presents redrawn maps
to show how this concept would handle the magnetic
orientations and transcontinental chemical parallel
features, etc. Once you think about it, it seems like
the only way the continents could possibly form.
Labored writing (English as a second language); elegant
concept.
--Craig Hagstrom, Washington--
Forum
Om det er noe man lurer på og ønsker jeg skal forklare bedre, så legg gjerne inn et innlegg her: Forums
